Through landscapes of infinity
I form new definitions
I meet my own judgement
In each possible moment
There is a new recognition
And I shed my layers of superstition
That life is unreal
balancing my life to an even keel
I heal
Old canyons of wrong premonitions
Like wrinkles in my face
I want to face my challenges with grace
Consciously reshaping my definition
I can summon a brighter vision
To be aware of my steps on the ground
And learn how to listen before I make a sound
I went down when the trail became steeper
I found myself going in
Coming deeper
The red rocks were talking
They spoke through my feet
While I was walking
The story I hear
From the stones when it’s clear
Is a tale of no definitions of fear
There’s no need to worry ‘bout identification
My soul is an endless expression of creation.
-detonatord
Vakkert og tankefullt! Denne teksten trengte jeg litt tid til å fordøye merket jeg. Du skriver godt og får meg på mange tanker. Ord og assosiasjoner jeg får lyst til å spinne videre på til egen skriving. Det er alltid fint med inspirasjon. Stå på videre med skrivinga, jeg ser frem mot flere gode tekster her på bloggen din 🙂
LikerLikt av 1 person
Tusen hjertelig takk! Det betyr veldig mye for meg. Dette diktet kom til meg i ørkenen i Australia, steinformasjonene Kata Tjuta og Ayers rock snakket til meg, og inspirerte meg.
LikerLikt av 1 person