regnet hylla meg inn
eg såg vannet rann
ner trestammane
eg kunne kjenne
skogen vekt til liv
med dråpas drupp
det einaste å høyre
trenas sukk
huden vart kald
medan hjartet varma
det var ondt å kjenna
eg kom heim
og døydde i eiga seng
kald som få
iskald og rå
eg grein
som trena hadde gjort
gamle minne
som regnet vaska bort
då eg vakna var eg
rein og kvit
lett og sår
på same tid
Dei Daudes Engel
på ein kort visitt
ikkje forsvann eg heilt
men eg døydde litt
.
.
-detonatord